Sander Berge: Som 14-åring valgte han bort denne idretten

LarsHullebergPublisert:14. juni 2026Endret:16. juni 2026

– Det må være en femmercup i rød Holmen-drakt. Det var mange små cuper på Holmen-banen og på andre baner i og rundt Asker, svarer Sander Berge.

Han har blitt utfordret til å komme opp med sitt første fotballminne.

Det er altså de første kampene for Holmen som peker seg ut. Kampene med den røde drakten til barndomsklubben. 23 år senere er det annen rød drakt midtbanegeneralen skal ikle seg når han får barndomsdrømmen oppfylt: VM med Norge.

I denne artikkelen ser vi nærmere på oppveksten til Sander Berge og omgivelsene som har betydd litt ekstra for ham.

Vokst opp i basketfamilie

64 landskamper og ett mål har 28-åringen notert seg for på landslaget før VM drar i gang. Han debuterte på A-landslaget som 19-åring. Da var han allerede utenlandsproff i Belgia. Som 17-åring var han fast inventar på Kjetil Rekdals Vålerenga-lag i Eliteserien.

Han sitter i den nye røde VM-drakta da dette intervjuet gjennomføres. Den samme fargen som fotballkarrieren hans startet i. For Holmen.

– Det var helt fantastisk. Jeg og mange andre idrettsinteresserte barn og kamerater koste oss. Fotball var jo livet. Man visste ikke om annet, sier Berge.

Nå vet han om mye annet, men fotball er fortsatt en stor del av livet. Skulle han fulgt i familiens fotspor, kunne det imidlertid blitt en annen idrett.

– Jeg vokste opp i en sportsfamilie med mye preg av basket. Jeg så veldig opp til min åtte år eldre storebror (Aksel). Jeg så ham spille fotball på grusbanen ved der vi vokste opp. Da jeg selv begynte, ble jeg bitt av basillen umiddelbart. Da var det fotball overalt, hele tiden. I skolegården i friminuttene, i bingen etter skoletid – eller på løkka, sier Asker-gutten.

Han får ikke skrytt nok av hvordan det var å være fotballinteressert i Asker-traktene på starten av 2000-tallet.

– Vi var på grusbanen på Høn og mye på

Holmen

kunstgress. Det var ikke organiserte tider. Man kunne bare gå dit og spille. Få litt plass på banen og prøve seg med de andre.

Fotball døgnet rundt

Begge foreldrene kan skilte med landskamper i basketball. Og det var også mot kurv og nett storebroren valgte å satse. Så hvorfor ble det fotball på minstemann – som tross alt rager 195 centimeter over bakken?

– Jeg var veldig fan av basket og drev mye med det selv. Men fotball er jo så mye større. Kameratene mine spilte fotball. Jeg klarte riktignok å få med én eller to over på basket også, men de fleste spilte bare fotball, forteller midtbanegeneralen.

Da han selv nådde skolealder, kom det et nytt tilbud i bygda. Et helt nytt tilbud. Asker startet nemlig opp fotball-SFO.

– Jeg tror jeg var med på det fra 2. eller 3. klasse. Det var Ole Petter Engebretsen og Knut Christoffersen som startet det. Vi ble hentet med buss på skolen, fikk lunsj, og så spilte vi i tre-fire timer på

Føyka

. Det var barn fra alle skolene i Asker og Bærum som var med, forklarer Berge.

– Jeg husker det var et rituale at mor kjørte meg og en kamerat til Føyka etter skolen. Vi hadde med baskettøy også, så det var først fotball, deretter basketball, og så hjem. Sånn gikk dagene i mange år, mimrer Berge.

Basketballøktene foregikk i

Leikvoll-hallen

.

Veiskillet: Fotball eller basketball

Han var selv en lovende basketspiller. Berge, som er født i 1998, ble tidlig med 1995-årgangen til Asker. Fra han var 11 år gammel var han en fast del av laget med tre år eldre lagkamerater.

– Jeg spilte med 95-kullet helt opp til junioralder.

Som tenåringen ble det så mye, at unge Berge måtte ta et valg. Fotball eller basket.

– Da jeg var 13–14 år kom veiskillet. Skulle jeg fortsette med begge idretter eller satse fullt på én?

Og fotballbanen det ble brukt mest tid på, var

Føyka

. Hjemmearenaen til Asker og klubben Berge spilte rundt ti år for.

– Det har blitt brukt ekstremt mange timer på Føyka. Fotballsomre, fotballskoler, ja, alt mulig. Jeg sov til og med på gresset der. Mest tid på kunstgresset, men også på grusbanen, der det er beachvolleyballbane nå, opplyser 28-åringen.

Hjemme var det ingen tvang. Foreldrene var glade for at Sander ønsket å være aktiv - samme hvilken idrett det var.

– Jeg har alltid fått full støtte hjemmefra og fått idrettsinteressen derfra. Samtidig lot de meg løpe fritt og finne ut hva jeg likte selv.

– Asker, Holmen og alle breddeklubbene med sine tilbud fortjener masse honnør for at jeg er her i dag og har vært kaptein for Norge. Uten alle timene med fritt spill, veiledning, læring og kameratskap hadde ikke karrieren min sett slik ut.

Vil gi noe tilbake

Asker-gutten har siden han ble utenlandsproff vært opptatt av å gi noe tilbake til barndomsklubbene. Asker har tidligere mottatt økonomiske gaver, i tillegg til kompensasjon de gangene han har byttet klubb. For hovedpersonen selv er tilstedeværelse vel så viktig.

– Én ting er det økonomiske, som selvfølgelig er viktig. Men jeg har også prøvd å møte opp og være til stede. Når jeg har ferie, drar jeg gjerne innom en fotballskole. Jeg har møtt Knut og Ole Petter igjen og fått hilst på dem. Det er givende å kunne bety noe for ungene der. Jeg får flashbacks og minner til da jeg selv var der.

Og for Berge har alle timene på banene i og rundt Asker betydd ekstremt mye.

– Man kommer opp og fram i fotballivet og får spille i Premier League, og det er stort. Men de beste fotballminnene er jo fra den tiden der. Det prøver jeg å minne dem på. Nyt hver eneste dag med de beste vennene dine rundt deg.